x
Giclée- eller lerretsprint av museumskvalitet med rask produksjon og fleksible valgmuligheter for etterbehandling.
Velg mellom våre forhåndsdefinerte størrelser som bevarer kunstverkets opprinnelige proporsjoner.
Du kan oppgi egne mål for å tilpasse en spesifikk ramme eller et bestemt område. Dersom den valgte størrelsen ikke samsvarer med det originale bildets proporsjoner, vil vi enten beskjære kunstverket eller utvide bildet med en speilet eller ensfarget kant. En digital mockup vil bli sendt til din godkjenning før produksjonen starter.
Vennligst merk at forhåndsvisningen på skjermen ikke gjenspeiler den faktiske beskjæringen eller utvidelsen. Kun mockuppen vil vise den endelige komposisjonen nøyaktig.
Selv om tilpassede størrelser er tilgjengelige, anbefaler vi å velge et mål fra den forhåndsdefinerte listen for å bevare de originale proporsjonene.
Verdensomspennende levering () på 2 uker i stedet for standard 4/5 uker. (22 July)
Ceiling decoration
Størrelse på reproduksjon
Within the imposing Castello Sforzesco in Milan resides a fresco that transcends mere decoration—it is a meticulously crafted microcosm, a testament to Leonardo da Vinci’s boundless curiosity and artistic genius. Known as “Sala delle Asse” (Room of the Tower), this ceiling decoration, completed between 1496 and 1498, represents far more than just a painted surface; it embodies a profound exploration of nature, geometry, and the human condition. Commissioned by Ludovico Sforza, Duke of Milan, as part of his ambitious plan to transform the castle into a family mausoleum, the fresco was initially intended to adorn the chapel’s vaulted ceiling. Leonardo, already a celebrated artist in Florence, was invited to Milan, where he found himself unexpectedly tasked with this monumental project – a shift from his usual focus on portraiture and narrative scenes.
The creation of “Sala delle Asse” coincided with a pivotal moment in Leonardo’s career. He had recently completed the ‘Last Supper,’ a work that demanded an entirely new approach to painting—one that prioritized capturing fleeting expressions and dramatic moments rather than traditional, idealized representations. This experience undoubtedly informed his meticulous planning for the ceiling, which he approached with the same scientific rigor and observational acuity that characterized his anatomical studies and engineering designs. The project’s timeline was fraught with challenges; Leonardo's inconsistent schedule and frequent revisions led to a protracted process, ultimately requiring significant intervention from assistants.
What immediately captivates the viewer is the astonishing illusion of depth and space created within the relatively small confines of the Sala delle Asse. Leonardo masterfully employs a complex system of perspective to render a dense, interwoven forest that appears to erupt from the walls themselves. The composition is dominated by towering tree trunks, their branches reaching upwards towards the lunettes (triangular spaces) above, forming a verdant canopy that blankets the ceiling. Interspersed amongst these colossal trees are delicate flowering plants and fruiting vines, creating a vibrant tapestry of life.
Leonardo’s technique is equally remarkable. He utilized tempera paint on a gessoed wall, a method less forgiving than fresco painting, allowing for greater flexibility in altering the design as he worked. The meticulous layering of colors and the subtle blending create an astonishingly realistic effect—one that invites the viewer to step into this imagined woodland realm. The use of monochrome elements – particularly the roots penetrating layers of rock – adds a layer of symbolic depth, hinting at themes of growth, decay, and the interconnectedness of all things.
Beyond its purely aesthetic qualities, “Sala delle Asse” is rich in symbolism. The forest itself can be interpreted as a metaphor for the human soul—a complex and dynamic entity constantly striving for growth and enlightenment. The intertwining branches represent the interconnectedness of all living things, while the flowering plants symbolize beauty, fertility, and spiritual renewal. The presence of roots suggests an underlying connection to the earth, reminding us of our origins and grounding.
Leonardo’s fascination with nature is evident throughout the fresco. He meticulously studied plant life, documenting its forms and patterns in his notebooks. “Sala delle Asse” can be seen as a culmination of this research—a visual representation of his deep understanding of the natural world. The composition also subtly references classical mythology, particularly the story of Daphne, who transformed herself into a laurel tree to escape Apollo’s pursuit. This allusion adds another layer of meaning to the fresco, suggesting themes of transformation and metamorphosis.
“Sala delle Asse” is more than just a beautiful painting; it's an immersive experience—a testament to Leonardo da Vinci’s unparalleled artistic vision. The fresco evokes a sense of awe, wonder, and quiet contemplation. The sheer scale of the composition, combined with its intricate detail and masterful illusionism, creates a truly unforgettable spectacle. It is a reminder of the power of art to transport us beyond our everyday lives and into realms of imagination and beauty.
Today, “Sala delle Asse” continues to captivate audiences around the world. Reproductions of this extraordinary fresco offer a glimpse into Leonardo’s genius—a chance to experience firsthand the magic of his creative mind. Whether viewed in person or through a high-quality print, this masterpiece remains a timeless symbol of human ingenuity and artistic achievement.
Leonardo di ser Piero da Vinci, født i 1452 nær den toskanske landsbyen Vinci, står utvilsomt som en av de mest universelt anerkjente skikkelsene fra renessansen – et ekte polygeni hvis umettelige nysgjerrighet drev ham på tvers av disipliner og etterlot seg et uutslettelig preg på kunst, vitenskap og ingeniørkunst. Selve navnet hans er blitt synonymt med genialitet, et bevis på hans ekstraordinære talentbredde og visjonære tenkning. Leonardo ble født utenfor ekteskap av Piero da Vinci, en notarius, og Caterina, en bondekvinne, og hans tidlige liv var ukonvensjonelt, men ga ham tilgang til både den praktiske verden og en forståelse for naturen som skulle forme hans kunstneriske visjon dyptgripende. Han mottok grunnleggende utdanning i lesing, skriving og aritmetikk, men det var lærlingen under Andrea del Verrocchio i Firenze som virkelig tente hans kreative gnist. I Verrocchios verksted lærte Leonardo ikke bare å male eller skulpturere; han ble fordypet i en verden av teknisk dyktighet, mestret metallarbeid, snekring, tegning og kompleksiteten i kunstnerisk skapelse – et fundament som han skulle bygge sitt mangefasetterte geni på. Selv i denne formative perioden spredte det seg hvisking om hans eksepsjonelle talent, med beretninger som antyder at Verrocchio selv oppga malingen etter å ha vært vitne til Leonardos overlegne evner.
I 1482 la Leonardo ut på et nytt kapittel, da han gikk i tjeneste hos Ludovico Sforza, hertugen av Milano. Dette var ikke bare en kunstnerisk ansettelse; Leonardo fungerte som militæringeniør, arkitekt, skulptør og designer for hoffet – et bevis på hans allsidige ferdigheter. Han konseptualiserte innovative festninger, designet forseggjorte scenebilder og skisserte til og med planer for fantastiske maskiner. Det var imidlertid i denne perioden han begynte arbeidet med sitt mest ikoniske mesterverk: Nattverden. Malt som et freskomaleri i refektoriet ved Santa Maria delle Grazie-klosteret, overskrider verket ren representasjon; det er en dyp utforskning av menneskelige følelser og psykologisk drama, som fanger øyeblikket da Kristus kunngjør sitt forræderi. Komposisjonen, innovativ for sin tid, og den mesterlige bruken av perspektiv skulle dyptgripende påvirke vestlig kunst i århundrer fremover. Selv om mange skulpturprosjekter ble ufullstendige i hans milanesiske periode, fortsatte Leonardos oppfinnsomhet å blomstre, og la grunnlaget for fremtidige vitenskapelige utforskninger.
Etter den franske invasjonen av Milano i 1499 vendte Leonardo tilbake til Firenze, en by som opplevde en topp innen kunstnerisk utvikling. Selv om han produserte færre fullførte verk i denne perioden, var deres innvirkning enorm. Det var her han begynte arbeidet med det som skulle bli kanskje verdens mest berømte maleri: Mona Lisa (La Gioconda). Emnet sitt gåtefulle smil og fengslende blikk har fascinert seere i generasjoner, mens Leonardos revolusjonerende *sfumato*-teknikk – den subtile blandingen av lys og skygge for å skape uklare konturer og atmosfærisk perspektiv – bidro betydelig til maleriets eteriske kvalitet. Denne perioden så også en kontinuerlig foredling av hans anatomistudier, drevet av et urokkelig ønske om å forstå den menneskelige form med vitenskapelig presisjon. Han dissekerte lik, og dokumenterte nøye muskler, bein og organer i en serie utrolig detaljerte tegninger som var århundrer forut for sin tid.
Leonardos senere år ble preget av reiser mellom Firenze, Milano og Roma, alltid ettertraktet for sin ekspertise, men ofte etterlot prosjekter ufullstendige – kanskje et speilbilde av hans rastløse intellekt og omfanget av hans interesser. I 1516 aksepterte han en invitasjon fra kong Frans I til å bo og arbeide ved Château du Clos Lucé nær Amboise i Frankrike, hvor han tilbrakte sine siste år. Han døde der i 1519, og etterlot seg en enorm arv som strekker seg langt utover kunstens rike. Hans notatbøker avslører banebrytende arbeid innen anatomi, optikk, hydraulikk, geologi og kartografi – og konseptualiserte oppfinnelser århundrer forut for sin tid, inkludert flyvemaskiner, stridsvogner og avanserte våpen. Leonardo da Vincis innvirkning på kunsthistorien er umålelig. Han hevet statusen til kunstnere fra dyktige håndverkere til intellektuelle figurer, og demonstrerte at kunstnerisk skapelse kunne informeres av vitenskapelig undersøkelse og en dyp forståelse for naturen. Hans malerier feires for sin realisme, psykologiske dybde og innovative teknikker. Han er fortsatt et symbol på menneskelig nysgjerrighet, kreativitet og den utrettelige jakten på kunnskap – et sant legemliggjørelse av renessanseånden hvis arv fortsetter å inspirere ærefrykt og fascinasjon århundrer etter hans død.
1452 - 1519 , Italia
Fortell oss om prosjektet ditt, så vil våre kunsteksperter gi deg 3 personlige kunstforslag.
Vi velger ut 3 alternativer kun for deg – helt gratis!